Gressfôret Storfe
Økologisk gressfôret storfekjøtt er ikke bare et valg for dyrevelferd og regenerering av vår jord, men også for å optimalisere produktene våre, både med tanke på smak og næringsverdi.

Gressfôret storfekjøtt er kjent for å være sunnere enn kornforet (kraftfôr) storfekjøtt, på grunn av forskjellig fettsammensetning og høyere vitamintetthet. Det inneholder mindre mettet fett sammenlignet med kornforet kjøtt, og er spesielt rikt på omega-3 fettsyrer, som er en essensiell fettsyre (det betyr at den ikke kan bygges opp av menneskekroppen og må tilføres gjennom kosten), samt konjugert linolsyre (CLA), som er forbundet med helsemessige fordeler.1 Fettsyresammensetningen i gressforet storfekjøtt gir også en annen tekstur og smak ved siden av næringsverdien.1 Gressfôret storfekjøtt blir ofte beskrevet som mer kjøttfull, urtearomatisk og jordaktig i smak.

Videre inneholder gressfôret storfekjøtt høye mengder antioksidanter, som β-karoten og α-tokoferol, som er forløpere til vitamin A og E og har antiinflammatoriske effekter i kroppen. De spiller en viktig rolle for synet, immunsystemet og forebygging av hjerte- og karsykdommer. β-karoten gir også fettet fra gressfôrede kuer en gulaktig farge. Gressforet storfekjøtt inneholder også mer vitamin A og E, som for det meste finnes i fettet. Så de magre stykkene er ikke alltid det sunneste valget i forhold til vitaminverdien. Planter anses ofte som gode vitamin kilder, men faktisk er mikronæringsstoffer mer biotilgjengelige i animalske produkter, noe som betyr at kroppen lettere kan ta opp næringsstoffer fra produkter som storfekjøtt enn planter.2
Gressfôret storfekjøtt inneholder 2–3 ganger mer B-vitaminer enn kornforet kjøtt. Disse vitaminene har mange viktige funksjoner i kroppen, da de er essensielle for enzymaktivitet (proenzymer), oppbygging av proteiner til oksygentransport i kroppen og metabolisme. Gressfôret storfekjøtt er også rikt på mineraler, spesielt kalsium, magnesium og kalium.3
Men spiser ikke nesten alle kyr i Norge gress, for eksempel på seterbeiter? Selv om mange bønder velger gress som fôr til kyr (spesielt om sommeren på beite), avtar mange av helsemessige fordelene som er forbundet med gressfôret kjøtt allerede etter noen få uker med intensiv kornfôring, og går dermed tapt i fôringsperioden rett før slakting.3

Men gressfôret ≠ gressfôret… Typer gress, variasjon i beite og jordkvalitet påvirker kjøttkvaliteten, spesielt den ernæringsmessige kompleksiteten i kjøttet. Våre kyr beiter og vandrer både i innmark og utmark, og kan derfor velge blant ca. 50 ulike typer gress, urter, belgvekster, busker og trær. Spesielt jordkvalitet spiller en viktig rolle for mineralinnholdet i kjøttet. Dette er grunnen til at vi fokuserer på målrettede beitestrategier og biodiversitet, for å bestandig regenerere og forbedre jordkvaliteten vår. 4
Referanser
- Nuñez-Sánchez, M.A., et al. "Nutritional Benefits from Fatty Acids in Organic and Grass-Fed Beef." Nutrients, 12 (7), 1913. https://doi.org/10.3390/nu12071913
- McAfee, A.J., et al. "Nutritional Benefits from Fatty Acids in Organic and Grass-Fed Beef." Nutrients, 9 (10), 1475–2891. https://www.mdpi.com/1475-2891/9/10.pdf ↩
- Understanding Ag. "Nutritional Comparisons Between Grass-Fed Beef and Conventional Grain-Fed Beef." https://www.understandingag.com/grass-fed-vs-grain-fed
- Hendriks, W.H., et al. "Impact of Grazing Diversity and Soil Quality on Beef Nutritional Composition." Nature Food, 6, 110–120. https://doi.org/10.1038/s41538-025-00471-2